Intervju med Gard Eidsvold

Regissør Gard B. Eidsvold

Med forestillingen Fire forsøk på å gjøre en forskjell ønsker regissør Gard B. Eidsvold å få folk til å løfte på øyelokkene og tenke over hvordan hver og en av oss kan utgjøre en forskjell.

Sammen med dramatiker Mikkel Bugge har Gard B. Eidsvold fordypet seg i norsk bistandsarbeid og laget teater av det.
- Motivasjonen vår var at vi ønsket å sette et søkelys på bistand, og særlig disse menneskene som ofrer en hel del for å utgjøre en forskjell i samfunnet vårt.

Idealisme og kynisme
Fire forsøk på å gjøre en forskjell er satt til et fiktivt, urolig afrikansk land hvor vi møter nordmenn som jobber innen bistand, diplomati og nødhjelp.
- Dette er mennesker som drives av at de jobber med noe viktig. Samtidig er det en frustrerende jobb. Det er tungt å drive med nødhjelp fordi det tar aldri slutt, og den lindringen du kan gi er nokså liten i den store sammenhengen. Det er også krevende å jobbe innen et fagfelt som hele tiden blir kritisert, og det er frustrerende å ikke få til det man har ambisjoner om.

Forestillingen lar karakterene diskutere og reflektere over hvordan de best kan hjelpe, og det kommer til syne en dragkamp mellom ren idealisme og hard pragmatisme. Eidsvold lar det skinne igjennom at han stiller seg kritisk til deler av bistandsbransjen.
- Det kan fort oppstå en ukultur i en bedrift dersom den ikke har gode ledere. Den kynismen som oppstår i en kultur når man ikke blir korrigert, er noe av det jeg ønsker å diskutere gjennom denne oppsetningen.

Menneskelige dilemmaer
Bistand og nødhjelp er rammen for stykket, men Eidsvold presiserer at det handler om mennesker og menneskelige dilemmaer.
- Bistands-tematikken er et middel for å diskutere mellommenneskelige relasjoner. Dette er et drivende godt drama, skrevet med kløkt, klokskap og varme av Mikkel Bugge. Det handler om mennesker som de fleste i salen vil kunne identifisere seg med, og det handler om en familiestruktur som går til grunne. Ukultur vokser ikke frem bare i bedrifter, men også i familier. Her har vi en familiedynamikk der alle korrigerer hverandre, men glemmer å korrigere seg selv, og slik blir de nesten en selvutslettende masse.

I arbeidet med å utvikle manus har Bugge og Eidsvold intervjuet folk innen bistandsbransjen.
- Vi har ikke vært så opptatt av de konkrete jobbene deres, men mer de kostnadene som følger et slikt liv. Mange er for eksempel nødt til å velge bort familie i en periode fordi det er vanskelig å slå seg til ro eller å få barn når man stadig reiser ut. Det å jobbe med bistand og nødhjelp er krevende på flere plan, både når det kommer til forholdet til folk rundt deg, hjemlengsel til Norge og identitetsspørsmål – hvor hører jeg egentlig til?

Samfunnsengasjement
I tillegg til å være en forestilling om mennesker og menneskelige relasjoner, mener Eidsvold den også har en politisk side.
- Det er politisk stykke i den forstand at vi har med oss ideen om at et samfunn er hva folket til enhver tid utgjør i sum, hvordan hver enkelt av oss utgjør en forskjell. Så det å ikke bry seg, det å ikke ha et samfunnsengasjement på et eller annet vis, det mener jeg bidrar til å undergrave det samfunnet vi tar for gitt.
I stykket opplever karakterene at urolighetene i landet trenger seg på dem.
- Det bryter ut et opprør, noe som blir et ytre press på det trygge hjemmet. Dette hjemmet blir på en måte et bilde på Norge og på hvor fredet og skånet vi er i den store internasjonale sammenhengen. Det kan sammenlignes med da flyktningkrisen førte til at flyktninger sto og banket på døra til Norge. Det vekker noen, og det provoserer andre.
I likhet med Eidsvold og Bugges forrige forestilling ved Teater Innlandet, Inntrengerne, er også dette en forestilling som handler om Norge i verden og om kostnadene ved krig og nød.
- Ignoranse er samfunnets aller verste fiende. Derfor ønsker vi å fokusere på bistand og stille spørsmålet om hvordan Norge gjør en forskjell. Vi har alle godt av å bli minnet på hvor privilegerte vi er i Norge, uten at vi skal mane til dårlig samvittighet. Men det er et stykke som oppfordrer til respekt for alle som ofrer noe for å bidra, og som forhåpentligvis også vil motivere folk til å tenke over hvordan vi alle kan gjøre en forskjell.

Absurd og morsomt
Selv om tematikken kan virke alvorstung, presiserer Eidsvold at Fire forsøk på å gjøre en forskjell er en underholdende forestilling.
- Den er både skremmende, informativ, morsom og sår. Når man står og krangler og diskuterer hverdagslige problemer og ekteskapelige utfordringer mens verden er i ferd med å falle sammen utenfor husveggen, blir det absurd og ofte veldig morsomt. Med bistandsbransjen som bakteppe har Mikkel Bugge skrevet et rått drama med allmenne konflikter, humor og varme.

-Hver og en av oss kan utgjøre en forskjell
Tittel
Innhold